Rød fødekvinne åpner med døden. Derfra tar diktene oss med til en barndom prega av et praktisk og usentimentalt gårdsliv der inseminasjon og avliving av høner nærmest går hånd i hånd.

Med en far som tar livet av seg og ei mor som dør brått, søker jeg-et seg til naturen, til skogen. Lytter til øksehogg og trærne som faller. Jeg-et vokser til, og et intenst ønske om å få barn blir altoppslukende. Samtidig holder hun blikket på fortiden, på sin plass som barn og på moren og faren. Her gjelder det å føre en slags slekt videre. For enhver pris.

Humoren i Guåkers dikt er slagkraftig, og blander seg inn i det alvorlige. Leseren kommer derfor likevel ut av det på den andre siden med hodet over vannet.

Helene Guåker skriver aggressive, freidige dikt om død, kvinnekropp, barnløshet og en slags kjærlighet. Diktene gir en umiddelbar virkning på leseren med alt sitt sinne og sin grådige lengsel.